University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Icelandic Online Dictionary and Readings

Brennu-Njls saga [selections] (1996)

Previous Previous section



 

77

[ ... ]

eir sttu heim a hsunum. Gunnar skaut t rum a eim og varist vel og gtu eir ekki a gert. hljpu sumir hsin upp og tluu aan a a skja. Gunnar kom anga a eim runum og gtu eir ekki a gert og fr svo fram um hr. eir tku hvld og sttu a anna sinn. Gunnar skaut enn t runum og gtu eir enn ekki a gert og hrukku fr anna sinn.

mlti Gissur hvti: "Skjum a betur, ekki verur af oss."

Geru eir hr hina riju og voru vi lengi. Eftir a hrukku eir fr.

Gunnar mlti: "r liggur ar ti ekjunni og er s af eirra rum og skal eg eirri skjta til eirra. Og er eim a skmm ef eir f geig af vopnum snum."

Mir hans mlti: "Ger eigi a son minn a vekir er eir hafa ur fr horfi."

Gunnar reif rina og skaut til eirra og kom Eilf nundarson og fkk hann af sr miki. Hann hafi stai einn saman og vissu eir eigi a hann var srur.

"Hnd kom ar t," segir Gissur, "og var gullhringur og tk r er l ekjunni og mundi eigi t leita vifanga ef gngt vri inni og skulum vr n skja a."

Mrur mlti: "Brennum vr hann inni."

"a skal vera aldrei," segir Gissur, " a eg viti a lf mitt liggi vi. Er r sjlfrtt a leggja til r au er dugi svo slgur maur sem ert kallaur."

Strengir lgu vellinum og voru hafir til a festa me hs jafnan.

Mrur mlti: "Tkum vr strengina og berum um sendana en festum ara endana um steina og snum vindsa og vindum af rfri af sklanum."

eir tku strengina og veittu essa umb alla og fann Gunnar eigi fyrr en eir hfu undi allt aki af sklanum. Gunnar sktur af boganum svo a eir komast aldrei a honum. mlti Mrur anna sinn a eir mundu brenna Gunnar inni.

Gissur svarar: "Eigi veit eg hv vilt a mla er engi vill annarra og skal a aldrei vera."

essu bili hleypur upp ekjuna orbrandur orleiksson og hggur sundur bogastrenginn Gunnars. Gunnar rfur atgeirinn bum hndum og snst a honum skjtt og rekur gegnum hann atgeirinn og kastar honum dauum vllinn. hljp upp sbrandur brir hans. Gunnar leggur til hans atgeirinum og kom hann skildi fyrir sig. Atgeirinn renndi gegnum skjldinn og svo meal handleggjanna. Snarai Gunnar svo fast atgeirinn a skjldurinn klofnai en brotnuu bir handleggirnir og fll hann t af vegginum. ur hafi Gunnar sra tta menn en vegi tvo. fkk Gunnar sr tv og sgu a allir menn a hann brygi sr hvorki vi sr n vi bana.

Hann mlti til Hallgerar: "F mr leppa tvo r hri nu og sni i mir mn saman til bogastrengs mr."

"Liggur r nokku vi?" segir hn.

"Lf mitt liggur vi," segir hann, "v a eir munu mig aldrei f sttan mean eg kem boganum vi."

" skal eg n," segir hn, "muna r kinnhestinn og hiri eg aldrei hvort ver ig lengur ea skemur."

"Hefir hver til sns gtis nokku," segir Gunnar, "og skal ig essa eigi lengi bija."

Rannveig mlti: "Illa fer r og mun n skmm lengi uppi."

Gunnar vari sig vel og frknlega og srir n ara tta menn svo strum srum a mrgum l vi bana. Gunnar ver sig ar til er hann fll af mi. eir sru hann mrgum strum srum en komst hann r hndum eim og vari sig enn lengi en kom ar a eir drpu hann.

[ ... ]

Previous Previous section




Go up to Top of Page