University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Icelandic Online Dictionary and Readings

VÝglundar saga: a diplomatic transcription (17[??])

Previous Previous section

Next section Next



 

Cap: iv.

Page Image Suo bar til at Haralldr Konungr baud ut leidangri;
■vÝ hann Štlade sudr med lande: ok vandade Kon˙ngr
■essa ferd mi°k, af skipum oc m°nnum. Ketill bondi
feck Konungi til handa bßda syne sina, oc med ■eim mik-
-id lid ok fridt: enn sialfr sat hann heima, ■vi hann var ■ß
hnÝginn af elle. Ůegar Konungr var albuinn, siglde
hann sudr med lande: enn er hann kom Ý Rogaland, re-
-de ■ar fyrer sß Jarl er Eirikr het; hann var mikill h°f-
-■inge, oc vinfŠll af sÝnum m°nnum. Enn ■egar Jarl fret-
-te komu Kon˙ngs, let hann bua fagra veitslu, med hinum
bestu f°ngum, er hann kunne ad fa: til ■essarar veitslu
baud hann Kon˙nginum, med °llu sinu lide. ŮvÝ Kon-
˙ngr geck ß land med allann sinn hˇp: enn Jarl leidde
Konung, med allre hird sinne, til hallar. Allra handa
hliˇdfŠre, oc streingleika fr°mdu ■eir; oc med ■essum
  [p. 6]   Page Image fagna■i leidde Jarl Konung Ý sina h°ll, setiande hann Ý
hßsŠte: var ■ar hin ßgiŠtsta veitsla; oc var Konun-
-gr hinn kaataste, oc aller hans menn: ■vi Jarl sparde
ekce at veita lenge med allre blydu: var ■ar hinn
beste dryckur, oc urdu menn skiˇtt druckner. Kon
-ungr sette ■ß Sonu Ketils hid nŠsta sier, oc h°fdu ■eir
hinn mesta sˇma af Konunge. Ad ■eirre veitslu var
Konungr allgladr, bŠ■e vid Jarl oc sina menn: ■vÝ
Jarl stˇd sialfr framme, oc ■iˇnade, ad Konungs bordum:
efldist ■ß mikel glede i h°llinne: skipade Konungr ■eim
brŠdrum at gefa ad drecka; enn Jarl sette hann i hßsŠte hiß
sier: enn ■eir brŠdr gi°rdu ■egar sem Konungr baud;
feingu ■eir mikla virding fyrer sina hŠverskliga ■iˇnustu,
af °llum ■eim sem i h°llinne voru: ok sem bord voru upp-
-tekinn, lŠtr Jarl frammbera goda gripe, er hann valde
til ad gefa Konunge; oc °llum hans m°nnum gaf han
nokkra gˇda gi°f. Enn ad endudum ■essum gi°fum,
let Jarl frammbera eina h°rpu; hun var mi°k glŠse-
-leg, annarhuor hennar streingr var med rauda gull,
enn annar ur hvitu silfre; var ■etta hid ßgiŠtasta hliˇd-
-fŠre: seildist Konungr ß mˇte h°rpunne, oc tˇk til at
til ad slaa; enn hun bar so mikit hliˇd oc fagurt, at
  [p. 7]   Page Image aller undru■ust, oc ■ottust ecke slikt sied hafa eda heyrt:
■ß mŠllti Jarl til Konungs, ■ad villda ec Herra, at
■er gangit med mier at skemta ydr; vil ec syna ydr
eigu mina ute oc inne, akra oc alldingarda. Kon-
-˙ngr gi°rde sem Jarl bad, geck hann at siß, oc leitst all-
vel ß: ■eir gengu ad einum eplagarde, ■ar stˇd einn
fagr lundr med fridu blome oc f°grum eplum: enn
under ■eim lunde leku ■rir sveinar, ■eir voru aller
vŠner oc vel buner; ■eir sßtu at tafle oc leku tve-
-ir eigi til jafns vid hinn ■ridia; ■ˇttust ■eir van-
halldner verda, oc rˇtudu samann taflinu: sß ■yck
test er betr geck, oc slˇ sinn pustr hv°rn ■eirra: ■e-
-ir reiddust nu hvorutvegge, oc toku til glÝmu, tveir
tveir vid hinn eina; oc skakcade ecke minna glima
■eirra, enn taflbr°gdinn: ■ß bad Jarl ■ß ad hŠtta,
oc vera sßtta; ■eir gi°rdu suo, oc tefldu si■ann sem
ß■r: enn Konungr oc hans fylgd horfde ß leik ■e-
-irra, oc ■otti mikit gaman ad ■vi, oc gengu epter
■ad heim til hallar, oc settist Konungr i hßsŠte.
Ůad var audfundit, at Konungi fanst mikit um hinn
unga mann, oc frette Jarl hvad Sveinum Ůetta hef-
-du verid? ■eir eru synir miner Herra, sagde Jarl.
  [p. 8]   Page Image eiga ■eir eina mˇdr? seger Konungr: eige er ■ad, sag-
-de Jarl. Hvad hetu Sveinarner? segir Konungr: Jarl
segir, Sigmundr oc Helge, enn Ůorgrimr hinn ■ridie,
oc er hann frillu getinn: enn moder hans var miklu
fremre. Litlu si■ar gengu Sveinarner ■esser i h°lli-
-na, er fyrr sßu ■eir hiß lundinum: geck ŮorgrÝmr
sÝdastr. Ůvi suo var um °nnr metord ■eirra, ad
hann var minst metinn. Jarl kallar ■ß ß Svein-
-ana, oc bad ■ß ganga fyrer Konung: ■eir gi°rdu
so: Enn er ■eir komu fyrer hßsŠted, ■ß tok Ůorgr
-Ýmr sinne hende hvorn ■eirra, oc veik ■eim fra sier,
oc geck framm Ý mille ■eirra, oc kvadde so Konung,
oc hvarf til hans: enn Konungr tok Sveininum
brosande, oc sette hann nidr hjß sier, oc frette hann ad mˇdr
Štt sinne; enn hann kvedst systr son Ůorers ur Sogne,
Hersirs. Konungr rende gullhringi af hende sier, oc
gaf Ůorgrime: geck Ůorgrimr ■ß ß brott, oc aptr
til brŠdra sinna. Enn veitslann stˇd med hinne mestu
sŠmd, allt ■ar til ad konungr kvadst vilia heim hallda.
Enn sakir stormennsku ■eirrar er ■u hefr oss synt, ■ß
skalltu sialfr kiˇsa ■ier laun af oss. Jarl vard gladr
vid ok ba­ ad Konungr munde taka af sier Ůorgrim Son
  [p. 9]   Page Image hans, oc sagde sier ■ykia ■ad betra. Ůvi °ll su vinsemd
ad ■ier veitid mier, ■ß ■iki mier ■ad miklu meira
verdt, ad ■ier gi°red h°num til heidurs: enn villde
ek ■vi hellst Herra ad hann fŠre til ydar, ad ek ann
h°num allra ■eirra mest. Konungr jatar ■ß ■es-
-sare bŠn, oc for si■ann ß brott, oc Ůorgrimr med h°
-num. var hann ■egar hinn miukaste Ý allre ■iˇn-
ustu vid Konung: °fundudu hann ■egar marger
konungs menn.

Previous Previous section

Next section Next




Go up to Top of Page