University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Icelandic Online Dictionary and Readings

Vglundar saga: a new edition based on UW-Madison Libraries Special Collections MS 140 (2007-10-09)

Previous Previous section

Next section Next



 

[Chapter 11]

N er ar til at taka at Ketill raumr var illa vi mlalyktir eira orgrms pra. Tk hann mjk fast at eldask ok tti eigi hoegt til atgera. Synir hans Gunnlaugr ok Sigurr vru hraustir Page Image menn, en Ingibjrg dttir hans var allra kvenna vnst ok bezt at sr. Mar ht Hkon. Hann var vkverskr at tt ok rkr; hann var ofrkappsmar mikill. Hann byrjai fer sna til Ketils Raumarki ok ba Ingibjargar dttur hans, en hann svarai v ok mlti: "Ek mun gipta r dttur mna me v skilyri at skalt fara til slands ok drepa orgrm pra ok foera mr hfu hans." Hkon kva sr ekki ykkja at mikils vert ok keyptu eir essu. It sama sumar fr Hkon til slands; hann kom skipi snu Frrs. eir Fossverjar kmu til skips fyrst Jkull ok Einarr. Tk strimar vel vi eim ok spuri margs. eir vru lttir mli ok tiindum. Spuri hann at orgrmi pra. eir sgu hann ba Ingjaldshli ok vera inn mesta viringamann ok hfingja, en sgu hvergi betri hbli en hj fur snum ok mur ok sr. "Eigum vit systur sv fra ok kurteisa at eigi mun finnask hennar lki; viljum vr bja r angat til vistar. Skulum vr gera hvrt r ykkir ljfara, at gipta r systur okkar elligar at takir hana frillutaki." Page Image Strimanni tti etta fsiligt vera; kvazk angat mundi fara. Sagi eim hvert erendi hann hafi til slands. tti eim at vel vera, ok bundusk n allir essum rum. Nkkuru sar fr strimar heim til Foss, ok var at fjarri skapi Hlmkels bnda, en uru eir broer at ra me atgangi mur sinnar. Skjtt kom strimar sr krleika vi orbjrgu ok gaf henni marga ga gripi. at var einn tma at Hkon talai vi au moegin; spuri hann hvar mey s fagra vri sem Jkull hefi sagt sr fr. au sgu at hon vri fstri at Ingjaldshli. Hkon ba at hon skyldi heim koma: "Vilda ek sj hana, sv mikit sem sagt er fr henni. Treysti ek ess at it moegin seti stilli, sv ek fi hennar vilja sakir vrrar vinttu." Litlu sar kom orbjrg at mli vi Hlmkel bnda. "at vil ek," segir hon, "at Ketilrr fari heim til mn." "Hitt ykki mr," segir bndi, "at hon s ar kyrr sem hon er komin." "Eigi skal sv vera," segir hon, "skal ek fyrr lta soekja hana sjlf en hon s ar lengr ok fi vlkt or af Vglundi sem horfisk. Vil ek fyrr lta soekja hana ok gipta hana Hkoni, Page Image v at lzk mr soemdarr." Skilja au tal sitt. ykisk n Hlmkell vita at orbjrg muni lta soekja Ketilri; vildi hann at heldr gera en arir. Rr hann til Ingjaldshls; var honum ar vel fagnat, sem vn var. En egar Hlmkell var kominn, gengr Vglundr fund Ketilrar ok mlti sv: "Hr er kominn fair inn," segir Vglundr, "ykkjumsk ek vita at hann muni soekja ik." "Hann mun v ra," segir hon. "En at vilda ek, Ketilrdr, at myndir or ok einkaml okkar, v ek veit at ek ver r aldri afhuga." Ketilrdr mlti ok grt: "Fyrir lngu ttumsk ek vita at vit mundum ekki njtask mega. oetti mr n betra at vit hefim hr fra um talat, en ekki er vst at ek unna r minna en mr, ek tala hr fra um. En ek s at etta er r mur minnar. Hefi ek reynt litla st af henni langan tma, ok er lkast at farnar s gleistundir okkrar flestar allar ef hon skal ra, ok skylda ek vel vi una ef ek vissa r gengi vel, v annathvrt munum vit aldri njtask ella ar munu koma til r fur mns, en hann vi ungt at etja ar sem eru mir mn ok broer, v au vilja Page Image allt mti mnum vilja gera, en lttu sem szt r finna." San gengr Vglundr at henni ok kyssti hana. Var at aufundit eim bum at eim tti mikit fyrir at skiljask at v sinni. kva Vglundr vsu:

ngri skal ek sv ungri
unna *silki-Gunni
enn, sv at tar finni,
annarri en r, svanni.
Fr, mun or ok eia,
r er fyrr vru,
Hlkk, at spretti sprakkann
spilli vr milli.

Ketilrr gekk inn boeinn. Hitti hon fur sinn; sagi hann at hon skyldi fara heim me honum. Ketilrr kva hann ra skyldi, "en gott ykki mr hr." "Veit ek at," sagi Hlmkell, "en verr n sv at vera." llum tti at mikit at skiljask vi Ketilri, v hon var hugekk hverjum manni. Ra au fegin heim til Foss. En er Ketilrr kom heim, var strimar allfeginn. orbjrg skipai Ketilri at jna strimanni, Page Image en hon vildi at me ngu mti gera. Sagi hon allt saman etta fur snum me grti, en hann sagi: " skalt ekki Hkoni jna tan vilir, ok at eina jna er r ljfast ykkir, ok vertu hj mr jafnan bi ntr ok daga." Hon kvazk at gjarnan vilja. Fr n sv fram nkkura stund; ni Hkon ngu vitali vi hana. N eru teknir upp knttleikar at sutjrn, ok gengu Fossverjar fyrir gleinni. Ok inn fyrsta dag er menn kmu heim fr gleileikunum, spuri Ketilrr hvrt ar hefi nkkurir verit fr Ingjaldshli. Henni var sagt at allir eir fegar hefi ar verit ok sv lf ok Helga. Ketilrr ba fur sinn at fara til leiksins annan dag, en hann jtai v. Fru au ll um daginn ok var glei g. Koma eir orgrmssynir seint heim. Ekki kom fleira fr Ingjaldshli en eir broer. eir ganga ofan brekkuna ar sem konurnar sitja. Ketilrr stendr upp mti eim ok fagnar eim harla vel. Vglundr setzk nir hj henni ok bir eir broer sna hnd hvrr Ketilrar. Geri hon sr jafnkrt vi ba at yfirsn. Ketilrr horfi jafnan Vglund ok mlti: "N mun Page Image ek lengja nafn itt ok kalla ik Vglund inn vna. S er hr hringr er ek vil gefa r nafnfesti er fair minn gaf mr tannf." Hann tk vi hringnum ok dr hnd sr, en hann gaf henni mti hringinn Haraldsnaut, v fair hans hafi gefit honum hann. Var eim n drjghjalat, ok s eir Fossverjar etta ok fannsk mikit um. Fru n hvrtveggju heim. Um kveldit kom Hkon at mli vi orbjrgu ok spyrr hana v hon lti dttur sna fara til mannfunda me slika skapsmuni sem hon hefi, ok ba hana at eigi gera. Hon jtar v. Talai hsfreyja vi Hlmkel at hann skyldi lta dttur sna heima sitja, ok at geri hann. En Ketilrr var vi etta gl. Fair hennar kvazk heima skyldi vera hj henni ef hon yndi betr vi. Hon kvazk at gjarnan vilja. Fru menn til leika sem r. Vru snu megin hvrir at leik orgrimssynir ok Fossverjar. at var einn tma at Vglundr sl t knttinn fyrir Jkli. Jkull reiddisk ok tk knttinn er hann ni ok setti framan andlit Vglund sv ofan hljpu bar brrnar. Trausti risti af Page Image skyrtu sinni ok batt um brrnar brur snum. En at var gert vru Fossverjar heim farnir. eir broer fru heim. En er eir komu heim, sat bndi palli ok mlti: "Heil it bi systkin." "Hvrn okkar kvenkynnir ?" segir Trausti. "Mr ykkir," sagi orgrmr, "sem at muni kona sem faldinn hefir." "Eigi em ek kona," segir Vglundr, "en vera m at ltt s af brugit." "v hefndir ekki Jkli," sagi orgrmr, "er hann bari ik?" "Farnir vru eir," sagi Trausti, " ek hafi bundit um andlit Vglundar." Fell etta n nir. Annan dag fru eir broer; vru n hvrtveggju at leiknum. minnst var vn, slr Vglundr knettinum fram brnn Jkli. Jkull tlai at sl me knattdrepunni Vglund. Vglundr hljp undir hggit ok foeri hann nir vi klakann sv hart at hann l viti. Vru eir skildir ok fru heim hvrtveggi. Eigi var Jkull sjlfbirgr heim, ok var hann borinn fjrum skautum ok batnar honum brliga. Vru leikar at Fossi. Bask eir orgrmssynir til leika, ok latti bndi at mjk ok kvazk tla at vandri mundi af standa. eir fru eigi at sr. En er eir kmu stofu at Fossi, var tekit Page Image til leika. Alskipu var stofan. Vglundr gekk innar at pallinum ar sem bndi sat ok Ketilrr dttir hans. Hon fagnar vel Vglundi. Vglundr tk hana r stinu ok settisk nir ok setti hana kn sr. En er bndi s at, okai hann sem manns mun ok lt hana setjask nir millum eira. Tku au n tal milli sn. lt bndi f eim tafl, ok tefldu um daginn. Illa gafsk Hkoni at essu ok eim orbjrgu. Opt hafi Hkon orum essum vetri at Holmkell skyldi gipta honum dttur sna Ketilri, en bndi vildi honum ngvan kost gera. Lr n daginn ar til eir broer bask heim. En er eir vru bnir ok t komnir hla, var Ketilrr ar fyrir ok sagi at hon vildi at eir broer foeri eigi heim um kveldit, "sakir ess at ek veit at eir broer mnir sitja vegi fyrir ykkr." Vglundr kvazk fara skyldu eigi at sr, ok sv geru eir. Sna xi bitrliga hafi hvrr eira broera hendi. En er eir koma at stakkgari einum, s eir at ar vru Fossverjar fyrir. eir vru tlf saman. mlti Jkull: "at er vel, Vglundr, at vit hfum hr fundisk. Skal n launa r fallit ok knatthggit." "Ek kann eigi at lasta at," Page Image sagi Vglundr. Soekja eir at eim broerum, en eir vrusk vel. Eigi var langt r en Vglundr hj mann til bana ok annan til. hafi Trausti drepit inn rija. mlti Jkull: "N skulum vr fr hverfa at sinni ok sna llum skum hendr eim broerum." Ok at geru eir. Fru n hvrtveggi heim. Sagi Jkull fur snum at eir Vglundr ok Trausti hefi drepit rj heimamenn hans, "en vr vildum ekki at eira hlut gera, fyrr en vr fyndum ik." Hlmkell var reir mjk vi sgu essa. En er Jkull fann etta, eggjai hann Hkon at bija Ketilrar, ok sv geri hann. Ok me eggjan orbjargar ok fulltingi eira broera, gipti Hlmkell dttur sna Ketilri Hkoni strimanni, ok lagi Ketilrr aldri jyri ar til. tlai Hkon at stafestask hr slandi, v hann s at hann kom ekki fram snum vilja at drepa orgrm pra. Spurisk etta til Ingjaldshls; br Vglundi mjk vi etta. En egar Hlmkell spuri it sanna um fyrirst eira Fossverja ttisk hann hafa ofgert er hann hafi gipt Hkoni dttur sna. Soekja eir orgrmssynir leika til Foss. Kom Vglundr enn at mli vi Ketilri ok gaf henni Page Image nkkura skuld um at hon var gipt Hkoni. En um kveldit er eir bjuggusk heim at fara, var Hkon horfinn ok eir broer bir ok margir menn arir me eim. Bndinn talai vi Vglund: "at vilda ek at foerir eigi heim kveld, v mr ykkir eigi trligt um fer eira broera." Vglundr kvazk fara mundu eigi at sr sem hann hefi tlat. En er hann kom t fyrir dyrr, var Ketilrr ar fyrir ok ba Vglund ara lei at fara en eir fru heiman. Vglundr sagi: "Ekki mun ek um strt gera fyrir n or," ok kva vsu:

Tri mlings meiir,
marglar, r, tra;
huga ek szt, at hefi
huglestir ik festa;
ekki tju eiar
oss ea margir kossar;
seint er kvenna ge kanna;
kona sleit vi mik heitinn.

"Eigi ykkjumsk ek at gert hafa," sagi Ketilrr, "ok vilda ek foerir hvergi." "Eigi skal at vera," segir Vglundr, "er mr meiri glei vit Hkon reynum me okkr en sji at hann spenni ik," ok kva vsu: Page Image

ola mun ek eld, sem annarr
at eggvir mik leggr,
r eru unglig, rar
ann sem mar ea annarr;
hinn ykki mr meiri,
ef mannbrennir ik spennir
rennir axlarmeium,
annarr en ek ik, svanni.

San fru eir broer veg sinn allt ar til eir kmu at eim sama stakkgari sem eir hfu nst fundisk. eir vru ar fyrir Fossverjar me tlf *mnnum. eir orgrmssynir kmusk upp heyit er garinum st sv hinir uru ekki varir vi fyrr en eir hfu dregit upp mikit klakatorf. En er eir s orgrmssyni, hljpu eir egar upp ok sttu at eim. Var ar inn harasti bardagi me eim. ttusk eir Fossverjar sj at eir mundu seint geta stta mean eir vru heyinu. mlti Jkull: "at er n r, Vglundr, at horfa ekki undan. Hfum vr at fyrir satt at munir ekki fullroskinn karlmar vera ef ferr eigi ofan af heyinu ok berjumsk til rautar." En vi eggjunaror essi stkk Vglundr Page Image ofan af heyinu ok Trausti brir hans. Var hr svipan. Fellu menn Hkonar sv ekki stu nema rr eptir Hkon, Jkull ok Einarr, ok allir frunautar eira dauir nema tveir, ok vru eir vgir. Jkull mlti: "N skal me pri at vinna. eir skulu berjask Trausti ok Einarr, Vglundr ok Hkon, en ek skal sitja ok horfa ." Trausti var bi srr ok mr. Brusk eir Trausti ok Einarr ar til bir vru fallnir. tku eir til at berjask Vglundr ok Hkon, ok var Vglundr kafliga mr en ekki srr. essi skn var bi hr ok lng, v Hkon var inn mesti garpr, en Vglundr bi sterkr ok vpnfimr. En sv lkr eira viskiptum at Hkon liggr daur, en Vglundr bi mr ok srr. Jkull sprettr upp. Hann var hvrki mr n srr. Hann snr mti Vglundi ok tku eir til at berjask, ok gengr at lengi dags at ekki mtti milli sj hvrr sigrask mundi. ttisk Vglundr sj at honum mundi ekki tj at berjask til rautar vi Jkull sakir sra ok moei. Kastar hann upp skildinum ok xinni, v hann var jafnfimr bum hndum, ok hendi vinstri hendi xina, en hoegri skjldinn. Vi v gat Jkull ekki st ok hj Vglundr af honum Page Image hndina hoegri olbogabt. leitai Jkull undan, en Vglundr gat ekki eptir farit. Hann greip upp spjt eitt, v mrg lgu hj honum, ok skaut eptir Jkli. Spjtit kom milli hera honum ok flaug t um brjstit. Fell hann daur nir. etta s eir tveir menn sem eptir lifu af eim Fossmnnum. hljpu eir bak ok riu heim til Foss, kmu stofu. Sat bndi palli ok dttir hans, en hsfreyja til vinstri handar. eir sgu tindin at Hkon vri fallinn ok Jkull ok Einar ok sjau menn me eim. Sv vri fallnir bir orgrmssynir. En er Ketilrdr heyri etta, fell hon vit. En er hon vtkaisk, mlti orbjrg mir hennar: "N snir lauslti itt ok hverja st er hefir haft Vglundi. Er n vel at it skildu." Hlmkell mlti: "v skal tla at sem verr gegnir? Unni Ketilrr sv mikit broerum snum at eigi var vst at henni brygi nkkut vi er hon frtti fall eira." "Vera m," sagi orbjrg, "en eigi tla ek at. arf eigi lengr hr um at tala, er n ml at safna mnnum ok hefna sem grimmligast eira broera ok fara til Ingjaldshls ok brenna orgrm inni." "Mun at nkkut vel rit?" sagi bndi. "ykkir mr sem s Page Image hann saklauss. S ek eigi at orgrmssynir mtti meira fyrirfara en lifinu. L eim at fyrir at verja hendr snar ok lf mean eir mttu."

Previous Previous section

Next section Next




Go up to Top of Page