University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Icelandic Online Dictionary and Readings

Vglundar saga: a diplomatic transcription (17[??])

Previous Previous section

Next section Next



 

Cap: xv.

Page Image Vglundr kom etta Sumar r hernade, oc eir aller Fost-
brdr. tk Ketill harla vel vid eim, oc so Ingebirg. Einn dag
voru eir kallader til haarvottar: Viglundr sagde, ongvann
hfudvott mun ec hafa, oc ongvann hefe ec hast, siann
vid Ketilridr skildum. hann kvad vsu

Laugu eig lest svem flundar
lin ec veskir minar

  [p. 54]   Page Image

vi er mier eigi til annars
brtt hfudvottar.
lldungis skal einginn
aude glst hid nsta
ein a alldre minum
asklaugar mier vaska.

Let Vglundr ecke vaska sier: stu eir nu um kyrt ann ve-
-tr. Enn ad Sumre biuggust eir til Islands sinu skipe hvarer,
oc skildu hafe. Komu Ketilssyner i Hvt, oc fru til Ingialldz-
-hls, oc sgdu orgrime af Sttum eira Ketils, oc so ad So-
-na hans var von til Islands: gladdist orgrimr vid etta
alltsamann. Enn eir Viglundr sigldu ar til, er eir su
Snfells-Jkull. a kvad Viglundr vsu.

Lystr er ut ad lta
lauka reid yfer heide
sol geingr sid under mla
slikt langar mig angad
fill eru mier eck af llu
vi er ec hliodr valinn troda
vf ec vnt at leifa
valgrund er ar sitr under.

v nst kom vindr ofann af Nesinu, so a rak til hafs:
  [p. 55]   Page Image kom vestann, oc girde vedrttu harda, so menn stdu
austre jafnann. ad var einn dag, ad Viglundr sat a bun-
-ka. var vedr allhvast. hann kvad vsu.

Ketilridr bad eigi kvda
karlmann fr sniallre
ungann tt elldr geinge
utann iafnhtt skutum
enn er a ord at minnast
verum hrauster vid Trauste
verd ec af harme hrdum
hardlyndr Ketilridr

Mikit er nu um kvad Trauste er u nefnir hana bi
upphafe visu innar oc nidrlagi: iki mier so vera, sag-
de Vglundr. eir voru te halft annad hundrad daga, oc
tku land med naudum i dustfirdum i GautaVk. Viglun-
-dr mllte, ad iki mier raad, broder, med v vid eigum
sktt, ad u nefnest Hrafn, enn ec rn. Bnde r
GautaVk kom til skips, tku Styremenn vel vid hn-
-um, oc budu hnum ad taka af varninge slikt sem hann
villde. Bonde sagdist eiga Husfreyu unga, skal hun ko-
-ma til skips a morgun, oc hafa slikt of Varnnge ydr-
-um sem hun vill: Reid Bonde nu heim: enn Husfreya
  [p. 56]   Page Image kom til skips annann dag: eckte hun egar Vglund er
hun s hann, oc gaf ser ftt um. Enn Viglundr br n vid,
er hann eckte hana. Tk hun slikt af Varninge eirra
sem hn villde. Bonde baud heim Styremanne; enn er
hann kom heim, geck Bonde mte hnum oc Husfreya,
oc skridnudu Bonda ftr: v hann var stirdr af elle: Hs-
freya mllte hlidt; illt er ad eiga gamlann mann. ar
var sleypt, sagde Bonde: voru eir innleidder med mikille
vegsemd. Ekce tlade Viglundr at Ketilridr munde
kenna hann. kvad hun.

Kenne ec Vglund vnann
vonar ellds ad kvllde
fyrr er at fund minn girnist
flaustra eyms oc Trausta
gipt er gullhlads opta
grannvaxinn nu manne
enn mun einginn finnast
elldre eim heime.

N stu eir ar um vetrin, oc var Viglundr harla gladr;
enn Bonde var hinn kaataste, oc veitte eim allt med blydu.
Seigia ad sumer menn, ad Ketilrdr hafe haft himnu fyr-
-er andlite sier, oc hafe eige viliad ad Viglundr eckte sig:
  [p. 57]   Page Image oc so ad, ad Vglundr hafe eigi raadinn i verid, ad kenna
hana. at var einn dag, ad Ketilridr var ute stdd, hen-
-ne var mik heitt; hun hafde sprett himnunne fr and-
-lite sier: i v bile kom Viglundr ad, oc s girla sionu hen-
-nar; hann br mik vid, oc sette raudann sem bld: hann
geck inn i Stofu, Trauste var ar fyrer, hann s bro-
-dr sinum glede, hann spurde; hvad hann hefde ess sied,
er hnum hefde so miked vidbrugded? Viglundr kvad Visu.

Hrdast mun ec alldrei
orma setrs til betra
ec lyg ad ier eige
audar bil sidst vit skildum
ann ek skal haals af herdum
hnitbaug ek af eim snda
ytar hlaut ek audz af sprungu
armleggs kalls a hana fadmar

Alldrei hafde Ketilridr himnu siann: v hun vis-
-se ad Viglundr hafde a eckt hana. Trauste svarar
brdr sinum; ad er it mesta raad, ad gira nockud illt bon-
-da, so vel sem hann girer til ockar. vi ad munde oc-
-kr til ogifu verda, ef u drper hann saklausann:
oc leid ig ar fr, oc kvad visu
  [p. 58]   Page Image

id munud brenda bauga
btar alldrei nitask
ef u gdinge gdum
grandar Fofnis landa
hlaupum nu eige
einhlt vera rtar
taka skulum rett til raada
raunfrdligra brder

Lir nu dagrinn, fara menn til sngr. Um nttina std Vig-
-lundr upp, oc geck til sngr eirrar er au Bonde lau .
Lis var ofarliga sklanum, so si mtte allt ed efra,
enn dimt var ed nedra: hann lypter upp fortialldenu, oc
sier, ad Ketilridr horfer til ils; enn Bonde snyr framm
stockinn, sem hgast under hgged: tlade Viglundr
ad bregda sverdinu, oc i vi kom Trauste ad, oc mll-
-te; varastu, oc gir eige daadaverk, ad drepa man-
-nenn sofande: lttu ngvann ier finna, ad u hafer
ofurst a konu essare, oc ber ig karlmannliga oc kvad
visu.

Mun u mey er grandar
minn vinr konu inne
lt her ferda flite
feiganzlitr giorer seigia

  [p. 59]   Page Image

skalkattu skrautlegs silkes
skord tt etta hafe orded
ein at yndis tne
uppsktt um mig lta.

sefaz Viglundr. Enn ad undrade hann, ad so langt var
mille eirra i snginne. geingu eir brdr til rms
sns, oc svaf Vglundr ltt um nttina. Um morgoninn
var Vglundr raunar gladr: Bonde var allkaatr,
oc spurde Viglund hvad hnum var ad glede? Viglundr
kvad Vsu, er aller tludu rn heita

Mig hefr mundar jkla
miallhvt numit allann
streingr stirnar bynge
straumr mig kom flaumi
alldrei geingr hin unga
eyk vid mig leike
flid hyggr at kel knde
koma essu ur huga minum.

Vera m ad so sie, sagde Bonde; iki mier raad, sagde hann,
ad vid skemtum ockr dag, oc teflum: eir girdu so.
Ltt gde rn ad taflinu, fyrer hug eim er hann haf-
-de Ketilride, so hnum var komit ad mta. I vi kom
  [p. 60]   Page Image Hsfreya Stofu, oc s taflit, oc kvad visu.

oka munder u undar
in er tefling af afle
raad eru tiallda trdu
teitr af einum reite.

Bonde kvad vid.

enn er mtsnuinn meine
menln i hug sinum
eikskis mtte vid elle
audballdr fr ier giallda.

rn teflde ad er hun lagde til, oc var iafntefle. Ftt
tludust au vid rn oc Husfreya. ad var einn tma
ad au tludust vid nockud, oc ekce leinge: geingr rn
mts vid Bonda; var Bonde enn gladr vid Sty-
-remann. rn kvad visu.

Halltu vrn a vnre
vinr minn konu inne
lttu eigi gnaan geira
ganga mier ad angre
eige veit ec ef ute
opt finnunst bil tvinna
hlck ad hvorium ockar

  [p. 61]   Page Image

heimilare verde seima

Vel mun duga, hun rde, sagde Bonde: skildu eir es-
-sa rdu. Hvorn hlut girde Bonde drum betr til eirra; enn
o gagnadest Styremanne ad ecke, oc var so ktr, ad hann
kvad alldrei neitt glede ord. etta otte brodr hans hid mes-
-ta mein, oc talai opt fyrer hnum, ad hann villde af hygg-
-ia, oc f sier adra konu: rn sagde, ad munde eige verda
meiga: mun ec ongre annare slkt unna, oc vi mun ec
ekce vi fst. oc qvad vsu.

Enn ec uthallt renne
eyke kelrinn bleike
mun ier minn hagr ikia
mannligr um konu annars
eige kann ec ef nnur
iafnblyd verdr mier sann
vindr rak knr ur klundre
kvinna nockru sinne

So m vera at sie, sagde Trauste: geingu eir til Stofu
sat Bonde ar, oc Husfreya knam hans, oc hellt Bonde um
hana midia: s rn at henne var ecke mikit um ad.
Fr hun ur knim Bonda, oc setst i beckinn, oc gret faar-
-liga. rn geck ngat settist nir hi henne, oc tluu
  [p. 62]   Page Image nockud hlidt. Hann hvad vsu

Svo villdec ig sialldann
svinn brudr koma ok finna
hvorfi glst at hristi
hrumr madr ad ier krumr
helldr villde ec hallda
hlyn at vilia minum
lyse gulls i lande
lidr elldr um ic midia.

Ecke er vst, kvad Husfreya, ad ockr verde ess lagid. stendr
hun upp, oc geingr i brott. Bonde var enn allkaatr, oc
mllte; ad villda ec, rn, ad u hugsader um bu mitt,
oc anest ad mic vardar: vi ec tla mier heimanferd,
mun ec verda [brottu] mnud mest: treyste ec ier best
til essa er mik vardar. rn gaf sig ftt ad essu. Si-
-ann reid Bonde hemann vid fimta mann. Hrafn talar
vid brdr sinn; ad iki mier raad, ad vid rium baa-
-er brott, oc sieum eigi heima medann Bnde er brott:
v ad mun elligar talad, at u muner fifla Hsfreyu:
oc mun yckar mikill manna munr ykia vera. rn
sagde, ad so skyllde vera: riu eir heimann, oc voru
med kaupunautum sinum, allt ar til Bonde kom heim,
  [p. 63]   Page Image nefndan tma: hann var helldr filmennr. ar var ferd
med hnum orgrimr Prude oc Helga dotter hans; Sig-
-urdr Spake oc Gunnlaugr Oflte, oc Holmkell fr Fosse
med l. manna. komu eir heim Styremennerner.
Ketilridr hafde buest vid mikelle veitslu, ad fyrersgn Bon-
-da, oc tlade hann ad veita Brullaup sitt. Enn er
eir stu aller i Stofu, std Bonde upp, oc mllte; So
er httad, rn Styremadr, ad u hefr verid her i Vetr,
oc id brdr; oc veit ec u heiter Viglundr, enn ann-
-ar Trauste, oc erud orgrimssyner. So oc vissa ec
hvorn hug u hafder Ketilrde: hef ec ier oc marg-
-ar rauner girt, ok hefr u r allar vel borid: enn
lldungis hefr u ig i ngre ovse syndann. enn
vallt atta ek nockud under mier. Nu skal ecke ig
leyna, ad ec heite Helge son Eiriks Jarls; enn Faudr bro-
-der inn; bad ec v Ketilrdar, ad ec villde geyma hana
ier til handa; er hun oc ospillt af mier. Hefr Ketilridr
allt tta kvennmannliga bored; vi hun var alls essa
duld: hfum vid alldrei under einum kldum leigid, v
reckiu stockr tekr upp i mille ruma ockar, vid hfum
eitt klde haft: tla ec oc henne hafe etta einginn
Skript verid, hun kende ongvann kallmann me-
  [p. 64]   Page Image -ann u lifder. Eru etta allt raad Holmkels Bonda. iki
mier raad, ad u bidier nu Ketilridar, enn sttist vid Holm-
-kel Bonda: mun hann lta ig n sttum: hefr hnum
mik prydelega farid ydrum vidskiptum. Viglundr
geingr ad Holmkele Bonda, oc leggr hfud sitt kne
hnum. Enn hann svariar, inum hlse er ad best
komed; skulu vid ad visu sttast, mun ad Ketilrdr
vilia. Var nu oc svo, ad Homkell gipte Viglunde dot-
-tr sina Ketilride. Enn orgrimr Prude gipte Helgu
dottr sina Sigurde Spaka. oc voru ar brullaupinn
be under eins. Lifdu hvortvegge samann med
ynde oc epterlte, smd oc sma Feck nu Vglundr
ad hann epterlangade: lifdu med ynde til elle
daga. Sannast ad her, ad einginn veit sina fina
fyr enn ll er. Endaz her nu esse Saga af Viglun
-de hinum Vna.

Previous Previous section

Next section Next




Go up to Top of Page