University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Link to University of Wisconsin Digital Collections
Icelandic Online Dictionary and Readings

Vglundar saga: a diplomatic transcription (17[??])

Previous Previous section

Next section Next



 

Cap: xi.

Page Image Nu er ar til ad taka, ad Ketill Raumr vard illa
vid mla lykter eirra orgrims Pruda. tk hann
mik fast at elldast, oc otte eige hgt til adgirda.
Syner hans Gunnlaugr oc Sigurdr voru hrauster
  [p. 29]   Page Image menn; enn Ingebirg dotter hans var allra kvenna v-
-nst, oc best ad sier Madr het Hakon, hann var vikver-
-skr ad tt, oc rikr; hann var ofurkapp madr mikill;
hann byriade ferd sina til Ketils i Rauma-rike, oc
bad Ingebiargar dttr hans: enn hann svaradi vi,
oc mllte; Eg mun gipta ier dottr mina, med vi
skilyrde; ad u skallt fara til Islands, oc drepa or-
-grim Pruda, oc fra mier hf[u]d hans. Hkon
kvad sier ekce ikia ad mikels vert, oc keyptu
eir essu. Ed sama sumar fr Hakon til Islands:
hann kom skipe snu Frdaar s. eir Fossveriar,
komu til skips fyrst, Jkull oc Einar. Tok styrimadr
vel vid eim, oc spurde margs: eir voru lett-
-ir maale, oc a tidendum: spurde hann ad or-
-grime Prda. eir sgdu hann bua Ingialldz-
-hle, oc vera hinn mesta virdnga mann, oc hfin-
-gia: enn sgdu hverge betre hble, enn hi fdr
sinum oc mdr, oc sier: eigum vid systr so frida oc
kurteisa, at eigi mun finnast hennar lke: vilium
vier bida ier angat til vistar; skulum vier
gira, hvert ier ikir liufara, ad gipta ier systr
ockar, ellegar ad u taker hana frillutake.
  [p. 30]   Page Image Styremanne tte etta fyselegt vera, kvadst ngad
munde fara; sagde eim hvort eyrinde hann hafe
til Islandz: otte eim ad vel vera, oc bundust nu
allir i essum raadum. Nockru siar fr Styrimadr
heim til Foss, oc var ad firre skape Hlmkels bon-
-da; enn urdu eir brdr ad raada, med adgan-
-ge mdr sinnar. Skitt kom Styrimadr sier i kirle-
-ika vid orbirgu, oc gaf henne marga goda gripe.
ath var einn tima, ad Hakon talade vid au mdg-
-in; spurdi hann hvar mey su fagra vre, sem Jkull
hefde sagt sier fr? au sgdu at hun vre fostre,
ad Ingialldzhle. Hakon bad at hun skyllde heim koma,
villde eg si hana, svo mikid sem sagt er fr henne; tre-
-yste eg ess, ad id mdgin setid stille, so ek fae hen-
nar vila, saker vorrar vinattu. Litlu siar kom
orbirg ad mle vid Holmkel bonda; ad vil eg,
seiger hun, ad Ketilridr fare heim til mn: hitt iki
mier, seiger bonde, ad hun sie ar kyrr sem hun er
komenn. eige skal so vera, seiger hun, skal ek
fyrr lta skia hana silf, enn hun sie ar leingr,
oc faae vilikt ord af Vglunde sem ahorfist.
vil ek fyrr lata skia hana, oc gipta hana Hako-
  [p. 31]   Page Image -ni; vi ad lst mier smdar raad. skilia au tal sitt. i-
-kist nu Holmkell vita, ad orbirg mune lta skia Ket-
-ilrde: villde hann ad helldr gira enn adrer. rr
hann til Ingialldzhls; var hnum ar vel fagnad,
sem von var. Enn egar Hlmkell var komenn, gein-
-gr Vglundr fund Ketilrdar, oc mllte so; her er
kominn fader inn, seiger Viglundr, ikiunst ec vita,
ad hann mune skia ig: hann mun v raada, seig-
-er hun. Enn ad villda ec Ketilrdr, at u munder
ord oc einkaml ockar; vi ek veit ad ec verd
ier alldrei afhuga. Ketilrdr mllti, oc gret; fyr-
-er lngu ttunst ek vita, ad vid mundum ekce nit-
-ast meiga: tte mier nu betra, at vid hefdum her
frra umtalad; enn ekce er vst at ec unne ier minna
enn u mier, o ec tale her frra um. Enn ek sie, ad
etta eru raad mdr minnar; hefe ek reynt litla st
af henne langann tma, oc er lkast, at farnar sieu
gledestunder ockar flestar allar, ef hun skal raada; oc
skyllda ec vel vid una, ef ec vissa ier geinge vel: v
annadhvort munum vid alldrei nitast, ella ar munu
koma til raad Fdr mins: enn hann vid ungt
ad etia, ar sem eru moder min oc brdr. v au vilia
  [p. 32]   Page Image allt mte minum vilia gira: enn lttu sem sst ier
finna. Siann geingr Viglundr ad henne, oc kyste han-
-a; var ad audfundid eim bdum, ad eim tte
miked fyrer ad skiliast ad vi sinne. a kvad Vg-
-lundr vsu.

Aungre skal ek so ngre
unna silke gunnu
enn so ad itar finne
annare enn ier svanne
frd mun u ord oc eida
r er fyrr vru
hlk o at sprette sprakkann
spille vor i mille.

Ketilrdr geck inn binn; hitte hun Fdr sinn:
sagde hann ad hun skyllde fara heim med hnum.
Ketilridr kvad hann rda skyllde, enn gott iki mi-
-er her. Veit ek ad sagde Hlmkell, enn verdr
nu so at vera. llum tti ad mikit, at skiliast
vid Ketilrde, v hun var hugeck hvorium man-
-ne: rda au fedgin heim til Foss. Enn er
Ketilrdr kom heim, vard Styremadr allfeiginn.
orbirg skipade Ketilrde at ina Styremanne:
  [p. 33]   Page Image Enn hun villde ad med ngvu mte gira: sagde
hun alltsamann etta Fdr snum med grte: enn
hann sagde; u skallt ecke Hakone ina utann
vilier, oc ad eina ina er ier liufast ikir, oc
vertu hi mier jafnann be ntr oc daga: hun kvadst
ad giarnann vilia. Fr nu so framm nockra stund:
nde Hakon ngvu vidtale vid hana. Nu eru
teknir upp knattleikar ad sutirn, oc geingu Foss-
veriar fyrer gledinne: oc enn fyrsta dag, er menn ko-
-mu heim fr gledeleiknum, spurde Ketilrdr hvort ar
hefde nockrer vered fr Ingialldzhle? henne var sagt,
at aller eir fedgar hefdu ar vered ok suo Oluf oc Helg-
-a. Ketilrdr bad Faudr sinn at fara til leiksins
annann dag; enn hann jatade vi: fru au ll um
daginn, oc vard glede gd. koma eir orgrimssyner
seint heim. ekce kom fleira fr IngialldzHle, enn eir
brdr. eir ganga ofan breckuna, ar sem konur-
-nar sitia: Ketilrdr stendr upp mte eim, oc fag
-nar eim harla vel. Viglundr setzt nidr hi henne,
oc bader eir brdr, sina hnd hvor Ketilrd[a]r; gir-
-de hun sier jafnkirt vid ba ad &ydot;fersn: Ketil-
-rdr horfde jafnann Vglund, oc mllte; nu mun
  [p. 34]   Page Image ec leingia nafn itt, oc kalla ig Viglund hinn Vna: so
er her hrngr, er ec vil gefa ier, i nafnfeste, er Fader
minn gaf mier i tannfie. Hann tk vid hringnum,
oc dr hnd sier: enn hann gaf henne mte
hringenn Harallds naut, vi Fadir hans hafde gefid
hnum hann. Vard eim nu drighialad, oc su e-
-ir Fossveriar etta, oc fannst miked um. Fru n
hvortveggiu heim: um kvlldit kom Hakon at mle
vid orbirgu, oc spyr hana; vi hun lete dottr
sna fara til mannfunda, med slika skapsmune sem
hun hefde? oc bad hana ad eige gira: hun jtar
vi. Talade husfreya a vid Hlmkel; at hann sky-
-llde lta dttr sna heima sitia: oc ad girde ha&nmacr;.
Enn Ketilrdr vard vid etta gld: Fader henn-
-ar kvadst heima skyllde vera hi henne, ef hun
&ydot;nde betr vid: hun kvadst ad giarnann vilia.
Fru menn til leika sem aadr; voru sinu meg-
-inn hvorer ad leik, orgrimssyner oc Fossveri-
-ar. at var einn tima at Vglundr sl t knt-
-tinn fyrer Jkle; Jkull reiddist , oc tok knttinn,
er hann nade, oc sette framann i andlit Vglunde,
so ofann hlupu bdar bryrnar. Trauste riste af
  [p. 35]   Page Image skyrtu sinne, oc batt um bryrnar brdr sinum. Enn
ad var girt voru Fossveriar heim farner: eir
brdr fru heim. Enn er eir komu heim, sat bon-
de palle oc mllte; heil id bde syskin: hvorn oc-
-kar kvennkynner , seiger Trauste? mier yker, sag-
-de orgrimr, sem ad mune kona, sem falldinn hefr:
eigi er ek kona, seiger Vglundr, enn verda m, ad ltt
se af brugdit. vi hefnder u ecke Jkle, sagde
orgrimr, er hann barde ig? farner voru eir, sag-
-de Trauste, ec hafde bunded um andlit Vglund-
-ar: fell etta nu nir. Annann dag fru eir br-
-dr, voru nu hvorutveggiu ad leiknum: minst
var von, slr Vglundr knttinum fram i bryn Jk
le: Jkull tlade ad sl, med knattdrepunne, Viglund;
Vglundr hlip undir hggit, oc frdi hann nidr, vid kla-
-kann, so hart, ad hann l i vite: voru eir skilder,
oc foru heim hvortvegge: eige var Jkull silfbyrgr heim,
oc var hann borinn, firum skautum; oc batnar hnum
brdlega. Voru leikar ad Fosse. buast eir orgr-
-mssyner til leika, oc latte Bonde ad mik, oc kvadst
tla, at vandrde munde af standa: eir foru eige
ad sir. Enn er eir komu i stofu ad Fosse, var tekid
  [p. 36]   Page Image til leika: alskipud var Stofann. Viglundr geck innar ad
pallinum, ar sem Bonde sat, oc Ketilrdr dtter hans.
hun fagnar vel Vglunde: Vglundr tk hana r stinu,
oc settist nidr, oc sette hana kne sier. enn er Bnde s ad,
okade hann sem manns mun, oc let hana setiast nidr
millum eirra: tku au nu tal mille sn. let Bo-
-nde f eim tafl, oc tefldu um daginn. Illa gafst H
-koni ad essu, oc eim orbirgu. Opt hafde Hakon ord
um essum vetre, ad Holmkell skyllde gipta hnum dt-
-tr sina Ketilrde; enn Bonde villde hnum ongvann
kost gira. Lir nu daginn, ar til eir brdr bu-
-ast heim; enn er eir voru buner, oc utkomner
hlad, var Ketilridr ar fyrer, oc sagde; ad hun villde
ad eir brdr fre eige heim um kvlldit, saker ess
ad ec veit, ad eir brdr miner sitia &jacute; veige fyrer
yckr. Viglundr kvadzt fara skylldu eige ad sir, oc
so girdu eir. Sna xe biturliga hafdi hvor eir-
-ra brdra hende. Enn er eir koma ad Stackgar-
-de einum, su eir at ar voru Fossveriar fyrer; e-
-ir voru x&jacute;. samann. mllte Jkull, ad er vel,
Vglundr, at vid hfum her fundist, skal nu launa
ier falled, oc knatthgged. Eg kann eige ad lasta ad,
  [p. 37]   Page Image sagde Vglundr: skia eir ad eim brdrum, enn er
vrdust vel. eige var langt, aadr enn Vglundr hi ma&nmacr;
til bana, oc annann til. hafde Trauste dreped hinn ri-
-dia. mllte Jkull, nu skulum vier fr hverfa ad
sinne, ok sna llum skum hendr eim brdrum; oc
ad girdu eir: fru nu hvortvegge heim. Sagde Jk-
-ull Faudr sinum, at eir Viglundr oc Trauste hefdu drep-
-it iij heima menn hans; enn vier villdum ecke ad eir-
-ra hlut gira, fyrr enn vier findum ig. Hlmkell vard
reidr mik vid sgu essa. Enn er Jkull fann etta,
eggiade hann Hakon, ad bidia Ketilrdar; oc so girde
hann: oc med eggian orbiargar, oc fulltnge eirra
brdra, gipte Hlmkell dttr sna Ketilrde Hakone
Styremanne; oc lagde Ketilrdr alldrei jaayrde ar
til. tlade Hkon ad stadfestast her Islande; vi
hann s, at hann kom ekce fram sinum vilia, at drep-
-a orgrim Pruda. Spurdist etta til Ingialldzhols:
braa Viglunde mik vid etta. Enn egar H&oslacute;lmkell
spurde ed sanna, um fyrersaat eirra Fossveria,
ttist hann hafa ofgirt, er hann hafde gipt Hakone
dttr sina. Skia eir orgrimssyner leika til Foss:
kom Viglundr enn ad mle vid Ketilride, oc gaf henne
  [p. 38]   Page Image nockra skulld um, ad hun var gipt Hakone. Enn um kvll-
-dit, er eir biuggust heim ad fara, var Hakon horfinn oc e-
-ir brdr baader, oc marger menn adrer med eim, Bon-
-dinn talade vid Vglund; ad villda ec, ad u frer
eige heim i kvlld: v mier yker eige truligt um ferd
eirra brdra. Vglundr kvadzt fara mundu eigi ad
sdur, sem hann hefde tlad. Enn er hann kom ut fyrer
dyr var Ketilridr ar fyrer, oc bad Vglund adra leid
ad fara, enn eir foru heiman. Viglundr sagde, ecke
mun ek um stort gira, fyrer in ord, oc kvad vsu.

Trude mlings meider
margldar ier trda
hugda ec sist ad hefde
huglester ig festa
ekce tidu eidar
oss eda marger kossar
seint er kvenna gid kanna,
kona sleit vid mig heitinn

Eigi ikist ec at girt hafa sagde Ketilridr, oc vill-
-da ec u frer hvorge. Eige skal ad vera seiger Vg-
-lundr; er mier meire glede vid Hakon reinum med
ockur, enn siae ad hann spenne ig, oc qvad vsu.
  [p. 39]   Page Image

ola mun ec elld sem annar
ad eggindr mig leggr
raad eru ungleg rudar
ann sem madr eda annar
hinn iki mier meire
ef mannbrenner ig spenner
renner axlar meidum
annar enn ec ic svanne

Siann foru eir brdr veg sinn, allt ar til eir kom-
-u ad eim sama Stackgarde sem eir hfdu nst fundist.
eir voru ar fyrer Fossveriar med x&jacute;. mann. eir
orgrimssyner komust upp heyed er garinum
std, so hiner urdu ekce varer vid, fyrr enn eir hfdu
dreigit upp mikit klaka torf. Enn er eir su
orgrimssyne, hlupu eir egar upp oc soktu ad eim:
vard ar hinn hardaste bardage med eim. ttust
eir Fossveriar si, ad eir mundu seint geta sokt ,
meann eir voru heyenu. mllte Jkull,
ad er nu raad, Vglundr, ad hrfa ekce undan: hfum
vier ad fyrer satt, ad u muner ekce fullroskinn karl-
madr vera, ef u fer eige ofann af heyenu, oc beriunst
til rautar. Enn vid eggiunar ord esse stck Vg-
  [p. 40]   Page Image -lundr ofann af heyenu oc Trauste broder hans: vard
hrd svipan, fellu menn Hakonar, so ekce stdu nema
rir epter Hkon Jkull oc Einar, oc aller frunautar
eirra dauder, nema ij, oc voru eir ovger. Jkull mllte,
n skal med pryde ad vinna. eir skulu beriast Trauste
oc Einar, Viglundr oc Hakon; enn ec skal sitia oc horfa
aa. Trauste var bde saar oc mdr; brdust eir Tr-
-auste oc Einar, ar til bader voru fallner. a toku eir
til ad beriast Vglundr oc Hakon, oc var Viglundr kaf
-liga mdr, enn ekce saar. esse skn var bde hrd oc lng
v Hakon var hinn meste garpr, enn Viglundr be
sterkr oc vopnfimr: enn so lykr eirra vidskiptum, ad
Hkon liggr daudr, enn Viglundr be mdr oc saar. J
-kull sprettr upp, hann var hvorki mdr ne saar: hann
snyr mte Viglunde, oc tku eir til at beriast, oc
geingr at leinge dags, ad ecke mtte mille sia hvor
sigrazt munde. ttist Vglundr si at hnum mun-
-de ecke tia ad beriast til rautar vid Jkull, saker sr-
-a oc mde; kastar hann upp skylldinum oc x-
-inne, vi hann var jafnfimr bdum hndum, oc
hendte a vinstre hende xina, enn hgre skilldinn;
vid vi gat Jkull ecke sied, oc hi Vglundr af hnum
  [p. 41]   Page Image hndina hgri i olbogabt: leitade Jkull undann;
enn Viglundr gat ecke epter fared: hann greip a upp
spit eitt, vi mrg lu hi hnum, oc skaut epter Jkle:
spited kom i mille herda hnum, oc flaug t um bristid;
fiell hann daudr nidr. etta su eir &jacute;. menn sem
epter lifdu af eim Fossmnnum, hlupu eir
bak, oc ridu heim til Foss, komu i stofu: sat bonde a palle
oc dotter hans, enn husfreya til vinstre handar. eir
sgdu tindinn, ad Hakon vre fallinn ok Jkull oc Ein-
-ar, oc v&jacute;. menn med eim: Suo vre fallner baaer or-
-grmssyner. Enn er Ketilrdr heyrde etta, fell hun i
ovit; enn er hun vitkadist, mllte orbirg moder hen-
-nar; nu syner u lauslte itt, oc hveria aast er u hef-
er haft Vglunde: er nu vel ad id skildud. Holmki-
-ell mllte, vi skal tla ad sem verr gegner? unner
Ketilridr so mikid brdrum snum, ad eigi var vist, ad
henne brygde nockud vid, er hun frette fall eirra.
Vera m, sagde orbirg; enn eige tla ec ad: arf
eige leingr her um ad tala, er nu ml at safna mnn-
-um, oc hefna sem grimmligast eirra brdra, oc fara
til Ingialldzhls, oc brenna orgrm inne. Mun ad
nockud vel raadit, sagde Bonde? iki mier sem sie
  [p. 42]   Page Image hann saklaus; sie ec eige ad orgrimssyner mtte meira
fyrerfara enn lifinu; l eim ad fyrer ad veria hendr sin-
-ar, oc lf, medann eir mttu

Previous Previous section

Next section Next




Go up to Top of Page